Fredag 30.03.12

Stått opp til et kjempeflott vær i dag, og blitt hentet for å dra til barnehjemmet jeg skal besøke for første gang i dag. Bilturen til barnehjemmet går veldig greit etter vi har kommet oss ut av Kampala sentrum der det bare er kaos i trafikken.


Første vi besøker er en byggetomt litt før barnehjemmet hvor det holder på å bli satt opp nye boliger for frivillige arbeidere.

Etter en halvtimestid der så går turen videre til fots for min del til barnehjemmet og det er ca tjue minutter rolig gange i en stekendes varme. Skjønner fort at det er barnehjemmet jeg kommer til når jeg ser alle ungene som leker på utsiden av barneskolen; bygget som er det første man kommer til.

De som er på barneskolen er veldige nysgjerrige og jeg legger merke til at omtrent alle ser på meg og lurer fælt på hvem jeg er for en som kommer. Opplever de som en utrolig glad og ivrig gjeng da de er veldig til å leke med hverandre, spiller med en hjemmelaget fotball. Blir ikke på barneskolen så lenge, for vi skal videre til ungdom/vidregåendeskolen for så å dra videre rundt på omvisning.


På ungdom/vidregående er elevene på skolen langt mer disiplinerte og veloppdragene om jeg kan bruke det ordet. De har stilt seg opp i rekke på hver siden av veien inn til skolen Deres, og tar meg i mot med å klappe. De forteller litt om seg selv, og jeg litt om meg selv og at jeg kommer til å være noen dager med de fremover de neste ukene.

Får større inntrykk når jeg kommer meg videre nedover til soverommene Deres og får se en standard som vi i Norge ikke kunne ha forestilt oss.. Køyesenger i stål i murrom med plass til tre i hayden på det meste, men her er det faktisk ganske bra standard, og de trives etter det jeg forstår med hele opplegget med barnehjemmet. Nå kommer det jeg syntes var veldig veldig spesielt i dag, og det var å komme ned til "barnehagen".

Der kom det en gjeng med små barn fra ca 2 - 5 år og tok meg imot og klemte meg, og skulle holde meg i lanken og leie meg rundt mens jeg skulle på siste del av omvisningen. Så det ble til at jeg tok en unge i hver hand og spaserte med de nedover mens jeg danset med de og de fikk bytte på å sitte på skuldra mi mens vi gikk rundt. Hadde lite lyst til å reise fra barnehjemmet igjen når tiden var inne for å dra, selv om jeg var ganske sliten. For jeg følte de minste så opp til meg så mye, og var så tillitsfulle / følte seg trygge. Men det var tiden for kvelden så jeg satt meg i bilen og vi kjørte tilbake igjen til leiligheten. Men for en UTROLIG DAG. Har ikke ord på det jeg sitter med av følelser, men det er STERKT!